Det er nesten en ny dag i følge klokka, men jeg sitter her i Sofaen i Oslo og tilnærmet nesten ferdig med pakking og rydding. Det er rart å tenke på at det er siste ekstravakt på jobben i morgen og at i morgen kveld sitter jeg i Halden og har en fridag før jeg begynner i ny jobb. Det er nostalgisk, litt trist og samtidig deilig å avslutte dette kapittelet i livet. Jeg ser fram i mot litt mer ro og fritid i Halden, samtidig som jeg vet at jeg skal til Oslo 1-2 dager i uka. Det kan tenkes at det faktisk blir perfekt balanse mellom liv og stillhet. Jeg er spent på hvordan dette blir. 
Det er rart å tenke på at jeg alltid har sagt at jeg aldri skulle flytte tilbake til Halden, jeg aldri ville ha barn, aldri skulle jobbe med barn eller i helse/omsorg. Allikevel har jeg nå endelig lært at man aldri skal si aldri, for da skjer det i hvertfall. :P Og det har absolutt vist seg at jeg kan ta feil av hvor forferdelig det skulle være. Muligens er det kun for at jeg ikke trodde at jeg skulle ha evner eller talent for hverken barn eller mennesker generelt. Jeg tok visst feil, for jeg stortrives med å jobbe med mennesker. Selvom det til tider kan være veldig utfordrende. Tror frykten for å ikke mestre eller prestere er menneskets største fiende.
Men nå må man sove, så kan man reflekteres senere…
Det er søndag, det er kveld, det er sommer, øret mitt piper konstant på en trestrøken f# og i morgen er det jobbkveld. Jeg er egentlig strålende fornøyd på tross av en sliten kropp og stemme. På lørdag var det konsert med Kirk Franklin og jeg kan ikke beskrive hvor utrolig merkelig det var å stå på samme scene og bli dirigert av denne gospellegenden. Det var vanvittig morsomt, absurd og helt vanlig på en gang. Det er liksom alltid så rart å innse at vi alle bare er mennesker i bunn og grunn. Vi fikk hilst og skryt av både ham og noen av koristene hans og selvfølgelig Isaac som vi jo alle kjenner godt fra før. Nå er jeg sliten og angrer på at jeg ikke tok flere bilder. Må bare si at det er helt herlig å dra på spillejobb med en så fantastisk gjeng med folk, som det er i Safari og vi har ledd av både talefeil, ordspill, sangfeil, heshet, vibrerende tannbørster, biler som er så “søde” at de stopper uten grunn og mensen. Derfor har jeg heller redigert litt bilder. Jeg nyter i allefall sommeren max og gleder meg masse til bryllup til helga!!! Skulle i grunnen ønske at jeg hadde litt mer fri, men blir ikke så verst å starte nytt halvår med litt mer lommepenger heller altså Har hørt masse på Jace Everett plate og må innrømme at jeg liker’n immari godt. Det er bare en ubestemt x-faktor som gjør den helt magisk. Muligens er det bare det at den er så utrolig usminka og polert og at jeg liker “rett-fra-pub’n” soundet den har.
"Och är det inte verklighet så drömmer jag
Sol, vind och vatten är det bästa som jag vet men det är på dig jag tänker i hemlighet Sol, vind och vatten höga berg och djupa hav
Det, är mina drömmar vävda av"
~Ted Gärdestad~
Kongen av snekka verner om sitt territorium
Jeg vil nok si det er mer jeg liker med sommeren enn jeg misliker, men det jeg elsker mest med sommeren er båtlivet. Friheten på havet og bare putre rundt på hvaler til vi finner en perfekt liten øy, som vi kan legge til ved.
Det jeg derimot glemmer hver gang er at jeg blir så forbaska solbrent hver gang, såååh, her har dere det nydelige beviset. Det svidde helt sinnsykt et par timer, men takk og lov for aloe vera!
Ah, the horror!
Nå har jeg søren i meg rodd i land en bachelorgrad i musikk dere, så nå er jeg er herved ekspert i musikk. Nå er jeg et levende orakel, som du kan spørre om alt musikkrelatert. haha, vel, ikke helt, men jeg kan forhåpentligvis litt mer enn jeg gjorde for fire år siden. Sangeksamen gitt relativt bra og jeg er strålende fornøyd med resultatet! Nå om dagen er det mye pakking og rydding, siden jeg skal flytte fra Oslo og tilbake til Halden for en tid framover. Det slår meg som lyn fra klar himmel hver gang jeg skal flytte at jeg har ekstremt mye TING og klær. Dessuten har jeg overmåte mye sko. De tør jeg ikke telle engang. Haha… Men jeg kaster veldig sjelden noe da, siden jeg tenker “kjekt å ha, trenger det sikkert en vakker dag…”
MEN, det jeg eeeegentlig skulle skrive om var de skjønne kattepusene som jeg passer sammen med søstra mi for dyrebeskyttelsen. De 5 uker gamle pelsdottene heter: Ronja. Raga, Remix og Rubix. Jeg ler ekstremt mye av de ville lekene og hvordan en vaskebøtte kan være såååå morsom.
Ellers har jeg kjøpt meg nye sandaler og fått farga utveksten! hallelujah!!
Det er SOL, det er VARMT, det er snart tid for total nytelse!! Jeg har på meg vår/sommerklær og jeg smiler mest innvendig enda, for jeg er litt trøtt. På Grünerløkka er det sol og palmetrærne på utsiden av leiligheten får meg til å tro at jeg faktisk er i syden. Hadde jeg hatt mer penger, så hadde jeg satt meg på kafèen på utsiden og slikka litt sol og tatt meg en cola. Ah, life is good, tross alt.
Jeg var nettopp en tur på kiwi og skulle bare kjøpe en pakke røyk.
Kassadama tittet på meg beundrende og sa: “Du lukter som blomster!”
Jeg smilte litt betutta og sa: “Gjør jeg det?! Å, tusen takk!”
Det kan man vel kalle en god start på dagen og ikke dumt å finne ut at man ikke stinker røyk heller. I morgen skal jeg på min første jobbvakt og jeg gru-gleder meg. Håper det går bra!!
Nå har jeg klart å klore meg igjennom 4 eksamner og er bare en stusselig eksamen unna en storslagen musikkbachelor. Og egentlig er ikke det en eksamen det skulle vært lov å være stressa over engang, siden det er en halvtimes sangeksamen. Og det er jo i utgangspunktet det jeg begynte på denne bacheloren for å kunne gjøre. Det er selvfølgelig slik at jeg er litt stressa allikevel, men det er jo fordi det er mye planlegging rundt øvelser med band og korister og ikke minst at jeg ønsker at det skal gå så bra som mulig. Jeg ble jo selvfølgelig forkjøla rett før 17.mai, og det gikk rett på de allerede hovne stemmebånda mine. Jeg skal allikevel understreke at jeg kjenner at de blir bedre dag for dag, men de vil liksom ikke gjøre akkurat som jeg vil at de skal gjøre. Men sånt skjer. Etter det har jeg skoleferie. HURRA. Resten av ferien skal nytes med mer sangjobber, litt vanlig jobbing, bryllup, og forhåpentligvis MYE sol 
I morra skal jeg hente manneshampoo for menn med grått hår med gulskjær på posten. Haha. Ja, det er til meg. Grunnen er at den skal visst fungere veldig fint for å fjerne gulskjær i blondt hår også, så da skal jeg gi den et forsøk. Den var svindyr å få tak i her i Norge. Tror jeg endte opp med 266kr for det billigste alternativet i Norge. Men lure meg fant den på salg i en nettbutikk i england til den herlige prisen av 96kr inklusiv porto! KUPP. Jeg er spent. Så skal jeg kose meg med andre semifinale i ESC på kvelden da gitt. Fredag er det Jente TAPASPARTY hos “Catwoman”, lørdag finale i ESC, søndag synge på møte, mandag øvelse til sangeksamen, tirsdag/onsdag/torsdag skal jeg kose meg med å se på andre eksamenskonserter + jobb og sååååå har jeg eksamen selv! BOOOYAH!
Da var eksamen 3 ferdig og levert, og det er bare 2 eksamner igjen! Herrlig! Jeg har den siste tiden klart å ha to eksamner, et jobbintervju, fått jobb og blitt syk i feil rekkefølge. Men jeg har vel aldri vært helt A4 heller da.
Det å bli syk i feil rekkefølge er egentlig litt spesielt. Først begynte det å klø litt i halsen, så begynte jeg å bli kortpusta, så begynte jeg å hoste og nå har jeg begynt å nyse og har litt febertendenser. Så alt i alt helt nydelig form.
Jeg har for anledning gleden av å vise dere mitt fantastiske nærmest usminka ansikt (jeg har mascara på). Ser ut som huden min trenger en liten pause.
Åååå, eksamen slår meg som lyn fra klar himmel hvert eneste år, selvom jeg i år har gjort ganske godt forarbeid. Det er jo ikke alltid man kan se for seg alt på forhånd heller. F.eks at to bandmedlemmer plutselig ikke kan spille på eksamen sin allikevel. Sånne situasjoner er jo aldri spesielt gøy en måned før eksamen, men man må bare gjøre det beste ut av det! Så nå er det bass og gitarjakt for full pupp. Weee. Men ting pleier som regel å ordne seg, og gjør det ikke det, så er det jo ikke verdens undergang selvom det ikke er noe man ønsker.
Harembukser og tøysko kan man trives i
I dag hadde jeg første eksamen i jazzimpro, som gikk kjempebra egentlig. Så har jeg sendt unna skolesøknader til ped og fått en aldri så liten øvelse med koristjentene mine. På onsdag er det gehørbasert pianoakkopagnement-eksamen og videre en hjemmeeksamen over en uke. I mellomtiden og underveis er jeg nødt til å øve og søke jobber for å komme i mål. iiiik. Ikke rart man er stressa, men som sagt, det ordner seg som regel til slutt. Nå venter jeg på å ha en samtale med trommisen min og sammen prøve å finne gitarist og bassist. What a life I’m living!!
Litt nerdy og sliten
Emma UT (selvom jeg i teorien allerede sitter ute)
Jeg anser at jeg har hatt litt for store ambisjoner for været i dag da jeg syklet til skolen i ballerinasko. Nå pøsregner det ute og jeg skal egentlig sykle til en øvelse, en del oppoverbakker unna! Der gikk de pengene til buss gitt…
men ikke orker, så passer det jo mye bedre å ta bilder av seg selv i svart/hvitt.
Tirsdag. Jeg hadde gruet meg veldig til tirsdag. Tirsdag skulle jeg ha en kortgudstjeneste i kapellet. Et såkalt arbeidskrav. Jeg var ganske stressa generelt den dagen, for senere på kvelden var det huskonsert med klassen og jeg var vel ikke akkurat KJEMPEFORBEREDT. Men altså, tilbake til kortgudstjenesten. Rett før det hele skulle brake løs så fikk jeg en telefon, som jeg ikke tok, fordi det var bare noen minutter til jeg skulle sette i gang gudstjenesten (merkelig bare å skrive at jeg skulle starte en gudstjenesten. Ms.Terrible gone Ms.Priest). Så jeg lot telefonsamtalen gå til telefonsvareren. Jeg rakk å høre beskjeden på svareren og fikk stortsett bare med meg at det var en fra tv2 som ringte. Jeg tenkte mitt og regna med at det sikkert var noen form for telefonsalg eller markedsundersøkelse, men at jeg skulle høre på den ordentlig etter kortgudstjenesten. Ja, kortgudstjenesten gikk sin gang. Jeg plapra i vei og snakka om alt fra pappa til julenissen og tenkte at dette kan neppe ha gått bra, selvom jeg forsåvidt fikk “publikumet” til å le. I evalueringa fikk jeg bare masse skryt og konstruktiv kritikk og jeg tenkte at dette var litt absurd. Det er jo alltid hyggelig med oppfordring til gjentagelse, men det er litt som muntlig eksamen: selvom det går kjempebra, så er det ikke nødvendigvis slik at det frister til gjentagelse.
Etter det marerittet av en situasjon var over, så følte jeg meg letta og i bedre humør, så jeg satt meg i bakgården og feira med en røyk og en kopp kaffe. Så jeg bestemte meg for å ringe telefonsvareren igjen: “Hei Emma, dette er …. fra TV2, som ringer. Jeg jobber med et prosjekt på TV2, som jeg lurte på om du ville være med på. Ring meg igjen på dette nummeret eller så ringer jeg deg tilbake senere.”
Jeg tenkte nå at det fortsatt var noe markedsføring eller sånn, men tenkte at jeg bare fikk ringe han opp og høre hva det hele gjalt. Så kom jeg fram til en hyggelig fyr på telefonen, som sa at han jobba med X-faktor på TV2 i castingavdelingen. Han hadde en kontakt, som hadde vært på wallmans audition min og hadde tipsa han om meg. Haha. Det var bare så sært.
Foreløbig har jeg vurdert hele greia fram og tilbake og stadig endt opp på “Nei”-siden, men jeg tar det uansett som et stort kompliment.
Senere på kvelden var det konsert og jeg skulle synge en akkustisk versjon av Be Mine med Robyn. Jeg har ikke stått på en scene på veldig lenge, så jeg var faktisk ganske nervøs. Jeg hadde endelig bestemt meg for å ta med et “snakke-vers”, som kunne bli immari kleint hvis jeg ikke gjorde det troverdig nok. Også hadde jeg valgt et litt utfordrende toneleie for meg, men det gikk altså så immari bra altså. Følte virkelig at jeg var i “øyeblikket” og fikk så mye god tilbakemelding og det aller viktigste at folk fikk noe tilbake for det.
Så ja, tirsdag var en veldig rar dag, men jammen godt at ikke alle dager er like!
Jeg har alltid siden jeg var liten hatt en fascinasjon for sko som klikker. Da jeg var liten synes jeg hovedsaklig at det viktigste var at de klikket. Jeg likte bare så godt lyden av klikkingen og det fikk meg til å føle meg veldig stor. Den personlige favoritten var sorte lakksko, som klikket. Jeg er egentlig ikke sikker på om jeg noengang hadde det, men jeg husker jeg fikk et par sandaler med bittelitt hæl da jeg skulle være ronja røverdatter på karneval. Ååå, det var stort. Siden da har jeg vært fascinert av sko. Egentlig generelt, men også spesielt de som klikker når man går. Jeg føler meg med egang så voksen når jeg kan klikke nedover gata. Nå er jeg derimot veldig klar for å ta fram alle pumpsene, ballerinaene og sandalene. Bring on the shoe weather!!
Det verste jeg vet er kråke-kraking! Det hører man mye på vinteren, men nå har alle fuglene kommet tilbake igjen og krakingen blir overdøvd av kvittring. Jeg har stripa håret litt lysere og tenker at det kanskje er lurt siden det er mye lettere å vedlikeholde på sommeren, for da gjør sola litt nytte også!
Jeg vet jeg går en aktiv tid i vente og at jeg helt sikkert kommer til å være utslitt når vi er i juni, men allikevel er det godt å vite at man i allefall kan ta fram sykkelen, bli vekka mye tidligere av sola som står på vindusruta og at man snart kan slippe å se ut som en levende michelinmann hver gang man går ut av døra!
I tillegg har jeg hyllet våren med å kjøpe meg et par nye tøysko, som jeg gleder meg til å danse rundt i våren med. En uke til stipend og ikke fullt så mye regninger å betale. Ah…
Og om det er noen som kommer over en jobb som kunne passet meg perfekt, så rop det ut, evt… skriv det her
Jeg er hjemme hos mamma og pappa. Mamma lager god mat. Jeg er lei godteri. Merkelig. Men apropos middag. Nå som jeg har vært hjemme har jeg jo fått varm middag hver dag. Pappa og jeg er like. Vi trenger et varmt måltid om dagen. Det er liksom noe som mangler om vi ikke får det daglig. Men i går spiste vi middag og jeg forsynte meg en gang. Mamma lurte på om jeg ikke skulle ha mer mat, men jeg var i grunnen mett etter en porsjon. Ettersom jeg har tenkt over det, så har jeg bare forsynt meg en gang hver gang vi har hatt middag.
Jeg har kommet til en konklusjon. Jeg forsyner meg bare en gang fordi jeg har blitt smertelig klar over at jeg er vant med å lage middag til meg selv, og da lager jeg bare en porsjon.
GOD MERRA, FOLKENS!!
Det er tirsdag, klokka er litt over ni, sola skinner i Oslo og jeg har tatt morgenkaffen og litt “frisk luft”! Alt er helt strålende, foreløbig.
Jeg har nettopp pakka litt til hjemreise for å være noen dager i Halden hos venner og familie og jeg GLEDER meg! Blir herlig å se alle igjen!!
Akkurat nå er det litt merkelig å være våken og jeg er ikke hundre prosent sikker på at jeg faktisk er det, men skitt au, vi går utifra at jeg er det. Jeg har vært heeeeeeeeelt gæren de siste dagene og gått Rebecka nærmest fra forstanden. Det er bare noe med ferie og vår, som gjør at jeg er helt ustyrelig i både fysikk og tanke.
Som f.eks at jeg synes denne videoen av et flodsvin på surfebrett var ustyrtelig morsom, selvom den i realiteten ikke var så fryktelig morsom! Anywho: VÅR ER DIGG!!
Jeg er skremmende klar over at jeg er skrudd sammen på et merkelig vis. Jeg har nettopp sittet og sett på svenske hollywoodfruer og de er jo generelt litt gærne, MEN allikevel har jeg lyst til å søke lykken i USA. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid sett for meg a jeg skulle gifte meg med en amerikaner! Kanskje derfor jeg ofte tenker på engelsk. Spesielt.
Nå om dagen stalker vi en som bor like borti her, fordi han hadde lest bloggen til Rebbis og sånn. Vi har funnet ut hvor han bor, men han vet ikke hvor vi bor. Muahaha. GØY! Stakkars sjel.
De fleste jeg kjenner pleier å kjenne behovet for søvn omkring midnatt. Jeg derimot føler heller behovet for å shave leggene, exfoliere, ta på ansiktsmaske, klippe tåneglene, lakke negler på hender og føtter, spraye på selvbruning, oppdatere meg på favorittbloggene, oppdatere min egen og oppdatere myspace’n min. Fortsatt lurer jeg på hva som gjør at jeg er så veldig effektiv på natta og ikke på dagen, men jeg regner med at jeg ikke får et svar deisende ned i hodet som i “The guide to the galaxy” heller.
I går var det hyggelig besøk i kollektivet og jeg “spratt” alle kaffen min fra koppen min og utover min vakre byste. Man skulle tro at det var et sleipt sjekketriks, men det er uheldigvis slik at sånne situasjoner og episoder faller helt naturlig for meg. Jeg spredte i allefall ganske mye glede og latter rundt meg, som forsåvidt var ganske flott iom at “noen” var litt mindre hæppi med å tape i Settlers!
Jeg lærte at det finnes noe som heter FLODSVIN og de er kjempesøte og de kan man ha som kjæledyr. Det har altså nå blitt: “er du kattemenneske, hundemenneske eller flodsvinmenneske? De er forøvrig i familie med marsvin men myyye større.
Selv ville jeg heller hatt denne i stua: (man velger vel kjæledyr som ligner på seg selv, er det ikke sånn?)
Sånn ser de ut forresten:
Deretter kom det en halvgæren kr.sander hjem fra fest og ropte i full begeistring “VI SPILLER TWISTER DERE!!!” ( det er kanskje viktig å påpeke at klokka var passert 4 på morran/natta og at vi andre egentlig var litt trøtte. Selv fra do kom det: “TWISTER DERE!! LET’S PLAY!!” Det ble ikke noe twister uheldigvis.
JÆ BRANT MÆ IGJEN!! ERRE MUUUULIG?!?
- miste kaffefilter på gulvet
- holdt på å tryne i dusjen
- holdt på å tryne ute
- helte kaffe ned i den hvite toppen rett før filminnspilling
- sprute bodylotion utover nattkjolen
- satt på feil plate og brant meg skikkelig sånn at jeg har træl på tommelen
- mista røykpakka på vei til skolen