colakork.net

“Våryrheten” florerer rundt meg og jeg er egentlig intet unntak, _men_ forskjellen er at jeg ikke har noe på gang. Jeg er en ensom ulv og en del av meg liker vel i grunnen det også, men man begynner vel også å bli lei singellivet. Det er vel spesielt kjedelig å være singel når første bestevenninne skal gifte seg til sommeren, 2 andre venninner har forlova seg og det virker som alle er gift eller har kjæreste. Kanskje er dette spesielt utbredt i kristne miljøer og kanskje ikke så vanlig i andre miljøer. Hva vet vel jeg? Men det hjelper kanskje heller ikke at man heller ikke har møtt noen som virker det minste interessant og at dating generelt er et ukjent begrep i Norge. Min kjære Rebølla og jeg sitter mang en kveld og akker oss og freser i kor over mangelen på “action” i kjærlighetslivet. Hvor er menna hen? Hvem har egentlig initiativsansvaret og hva gjør oss så lite aktuelle? Kan man lukte desperasjonen vår, er vi ikke pene nok, er vi for uoppnåelige eller har vi en frastøtende personlighet.

Nå synes vi det kan skje noe snart!! Send inn søknad her:

Kattekvinnene, UT!

Åååå, jeg har hatt det sååå fint altså!! Det var ikke sånn at alt gikk som det skulle, men vi kom oss til Belgia til slutt. Egentlig var vi klare for å reise fra Rygge til Belgia på lørdag, men da vi kom til gaten var det en tydelig forsinkelse på alle flyvninger. Det skulle vise seg å være så mye tåke at flya hadde problemer med å lande på Rygge. Vi fikk deretter beskjed om at alle flyvninger ble flyttet fra Rygge til Torp og at vi skulle ta buss dit istedenfor. MEN da vi kom oss ned for å hente baggasjen, så fikk vi plutselig beskjed om at vårt fly var kansellert. Hurra…

Så da måtte vi velge om vi ville få tilbake pengene eller dra dagen etter. Stuck på Rygge flyplass. Gøy… Hadde det vært bare Linn og meg, så kunne vi jo tatt pengene og dratt en annen gang, men vi hadde tross alt ei venninne som venta på oss i Belgia, vi hadde bestillt og betalt hostel og Linn hadde tatt seg fri 2 dager uten lønn, så det virket litt bortkasta å bare drite i turen. Samtidig mistet vi jo nesten 2 døgn og vi skulle dra på søndag ettermiddag istedenfor, så vi hadde et dilemma. Tilslutt bestemte vi oss for å dra på søndag, prøve å finne billige billetter hjem på onsdag istedenfor tirsdag og Linn skulle se om hun kunne få en dag til fri fra jobben. Neste problem ble om vi skulle reise tilbake til oslo eller om vi skulle reise hjem til foreldrene våre i Halden. Hadde vi dratt til oslo, så måtte vi jo bruke returbilletten med ryggeekspressen og tilbake neste dag, og det ble enda en utgift. Så vi ringte pappa for å oppdatere om situasjonen og pappaen vår er sååå snill at han henta oss på rygge og vi fikk god middag og søvn hjemme i Halden. Ikke nok med det, men pappa er så snill at han spanderte nye returbilletter fra Belgia, sånn at vi kunne reise hjem på onsdag. JEEJ!!

På søndag så GIKK flyet. Puh… Vi merka nemlig at vi var litt usikre på om det ville gå på søndag og ikke bli kansellert igjen. Det var riktignok først forsinka for så å være en halvtime for tidlig ute. Kjære tid. Skal ikke være lett å vite når ting kommer og går altså. Det var i allefall en stor lettelse når vi endelig landa i Belgia, selvom vi visste at nå kom prosjekt to, nemlig å forstå kollektivtransporten fra flyplassen og til hostellet. Det gikk forholdsvis smertefritt heldigvis og det var herlig å møte den kommende bruden på hostellet. Vi gikk på en restaurant i Brussel like ved Grand place og spiste litt gyros og mouzaka. Nam!

På mandag stod vi opp i åttetida og skulle spise frokost før vi skulle reise til Antwerpen for å se på brudekjoler til Line. De hadde forøvrig en helt fantastisk kakao på hostelet. Mmm…

Første prøvetimen var på en butikk i handlegata Mier i Antwerpen, men den var egentlig ganske kjip, med lite utvalg og forholdsvis enkle kjoler, så det var ikke noen “it”-kjoler der som var verdt å ta i betraktning, så vi gikk på en liten kafe og Line mente at vi måtte smake på en kjent belgisk fastfoodrett som heter “Bitterballen”. Ja, jeg vet, navnet høres ikke akkurat delikat ut. Det var forsåvidt ganske godt altså. Det smakte som en blanding av wienersnitzel og brun saus, og pommes frites er jo alltid godt og øl, selvfølgelig!

Etter maten var det tid for kjoleprøvetime 2 i en butikk som het Le Chapeau. Her var det high class deluxe. Var sikkert 5 prøverom med store speil og brudekjoler på alle vegger rundt. Linn og jeg fikk kaffe og småkaker mens Line prøvde kjoler og hun så ut som en prinsesse i absolutt ALT hun prøvde. Til slutt handle det bare om hun følte på seg hvilken kjole som var “kjolen”. Det gjorde hun til slutt og hun kommer til å bli en vakker brud!! Så da fikk vil champagne for å feire at hun fant kjolen sin Nesten så det frister å reise dit når jeg skal finne kjole også :P

Resten av dagen gikk med på litt spising, litt titting rundt og endte dagen med oliven, fetaost og leffe (belgisk øl).

Tirdag brukte vi litt tid i Brussel og jenter vil gjerne shoppe, så det ble litt sånt. Spiste også belgisk vaffel, hvilket er det absolutt beste jeg vet i hele vide verden Line bestillte oliven til snacks da vi var på en restaurant for å ta en øl og endte opp med en gigantisk skål med oliven, som vi klarte å spise ca 10 oliven av og skåla var fortsatt full :S Men alt i alt har vi hatt en fantastisk tur, selvom vi skulle ønske den varte mye lenger. Her kommer litt bilder fra turen:

Another great product from Cincopa Send Large Files. Also read how to Add video to your website.

Ååå, nå kjenner jeg at det nærmer seg jentetur til Brüssel. Uheldigvis har vi mistet en deltaker før take off og det blir ikke helt det samme uten Rst, men vi skal nok prøve å kose oss allikevel. Klokka er snart fem og jeg ligger på sofaen i stua og prøver desperat å forsone meg med at jeg sikkert har huska å pakke alt og at det jeg har glemt kan man sikkert klare seg uten. Søs og jeg gruer oss litt til å ta opp kampen med kollektivtransporten fra flyplassen til hostelet i Brüssel, men vi skal nok klare å finne ut av det, har vi bestemt. Jeg har ladet videokameraet og er klar for å ta masse bilder og filme på turen. Min skjønne venninne skal nemlig gifte seg til sommeren og vi skal på brudekjoleprøvingstime i Antwerpen og det må selvfølgelig dokumenteres!! Kanskje klarer jeg å få laget en liten filmcollage til brylluppet, for sånt synes jeg er så immari koselig.

Pappa liker ikke at jeg blogger om ham, men han er bare så immari morsom noen ganger at det bare får stå til.

Pappa på facebook chatten:

Pappa: Hei reisevennen!

(emma er litt opptatt med pakking og svarer ikke så fort som pappa ønsker)

Pappa: JÆ SA HÆI!!

Emma: ååå, jeg var ikke helt tilgjengelig her.

Pappa: Jeg lurte på om det var reisefebern som hadde tatt deg

Man er glad i pappan sin! <3

Mamma har også kastet seg ut i den store internettverden og lært seg mange nye forkortelser. Når jeg var hjemme forrige helg sa pappa noe som mamma synes var litt for ubehagelig å snakke om og stavet litt viktig tilbake:

Mamma: T M I

Pappa: Huhm?

Mamma: Too Much Information!

Ja, har man ikke barn å fortelle om, så får man fortelle om sine vittige foreldre istedenfor, men nå skal jeg hvile øynene i en time, også skriver jeg om Belgia når jeg returnerer til Oslo!

Rebecka: Oi, stjele fra en vampyr var ikke så lurt!

Emma: Ho er ikke vampyr

Rebecka: Hva er ho da?

Emma: Ho tror ho er en Gud

Øystein: Ho tror ho er en Gud, men ho digger Nasse Nøff

Rebecka og Emma: Hæ?!?

Øystein: hehehe, det vet ikke dere hva er. Nå ble jeg flau.

Rebecka: Og det er kjæresten hennes og han vil ikke drepe henne?

Øystein: Nei, han er for forelska i henne til å drepe henne.

Rebecka: Hvorfor har hun blått øye? Jaja, 140 år Emma. Da er det kanskje ikke så ille med oss!

(Rebecka ser på True Blood for første gang)