Jeg har kanskje vært litt vel dramatisk av meg den siste tiden, så da tenkte jeg å vise i bilder alt som jeg synes er rimelig digg!
I natt har jeg trøbbel med å sove og når jeg har trøbbel med å sove så tenker jeg. Akkurat nå tenker jeg på egoisme. I mange tilfeller føler jeg at jeg kan være ganske egoistisk. Det er vel ikke akkurat det man ønsker å innrømme at man er, men jeg velger i allefall å innrømme det. Det er ikke det at jeg ikke liker å hjelpe andre eller at jeg er gjerrig i så måte, men når det kommer til stykket så tenker jeg vel først og fremst på meg selv.
I natt tenker jeg pÃ¥ alle ting som bekymrer meg og som jeg anser som “problemer” i mitt liv. Samtidig prøver jeg stadig Ã¥ sammenligne det med andres problemer, for Ã¥ avdramatisere min egen situasjon. Kanskje spesielt tenker jeg pÃ¥ at jeg burde skaffe meg en jobb for at jeg ikke skal havne i en økonomisk knipe til sommeren, og at jeg burde spare penger til jenteturen til Belgia i Mars, sÃ¥ begynte jeg plutselig Ã¥ tenke pÃ¥ jordskjelva i Haiti og ulandene og de landa som har blitt ekstremt pÃ¥virka av finanskrisen. De har det mye verre enn meg, tenkte jeg. Plutselig slo det intense ønsket om Ã¥ hjelpe folk i disse situasjonene og tanken om Ã¥ ta ett Ã¥r ute i verden for Ã¥ hjelpe andre.
Og nÃ¥ kommer egentlig poenget jeg ville fram til: Selv nÃ¥r jeg da tenkte pÃ¥ noe forsÃ¥vidt uselvvisk, sÃ¥ slo det meg at jeg begynte Ã¥ finne “utveier”. Dvs at jeg satt ca slik :
” Men jeg har jo Safari her i Oslo. Dessuten mÃ¥ jeg jo flytte ut, evt framleie. Lurer pÃ¥ om jeg har lov til Ã¥ framleie. Tenk om jeg har fÃ¥tt kjæreste! Osv…”
Så videre tenkte jeg på hvorvidt jeg kom til å gjøre det fordi jeg ønsket å hjelpe folk, eller for at jeg ønsket å være et sånt menneske som vil hjelpe folk, eller om jeg gjorde det for rettferdiggjøre meg selv, for ting jeg har gjort som jeg ikke er stolt av. Altså en form for å gi tilbake til samfunnet. Til slutt har jeg vel endt opp med konklusjonen at det er en kombinasjon av alt jeg har tenkt på og at det i bunn og grunn ikke betyr så mye hva grunnen til at jeg gjør det er, så lenge man faktisk gjør det!
Det hender at det slÃ¥r meg som lyn fra klar himmel at det ikke er lenge igjen til livet begynner. Ja, jeg vet, livet er allerede godt i gang, MEN… nÃ¥ er det liksom som om jeg plutselig skal være helt voksen. Om litt under et halvt Ã¥r har jeg en bachelor og jeg kan vel med trygghet si at jeg ikke er alt for gira pÃ¥ Ã¥ studere enda mer. Det er vel ikke et problem at jeg har for fÃ¥ muligheter Ã¥ velge mellom, men snarere motsatt, at jeg har alt for mange valg. Men i bunn og grunn er det vel det at jeg snart er voksen, som skremmer meg. Jeg mÃ¥ ta egne valg hele tida og jeg mÃ¥ jobbe hardt for Ã¥ skaffe meg jobbene jeg ønsker. Det er vel ingen overraskelse for de som kjenner meg at jeg ønsker Ã¥ leve av Ã¥ jobbe med musikk. Enten det er sanglærer, freelance korist, artist eller markedsfører. Og uansett hvor lenge man har visst dette, sÃ¥ er man aldri helt klar for dagen man skal ut i den store verden pÃ¥ egenhÃ¥nd. Den eneste sammenligningen jeg kommer pÃ¥ er som en fugleunge som skal ut Ã¥ fly for første gang. Du vet at du kan falle rett ned med et vanvittig smell eller at du kan flakse lykkelig av gÃ¥rde. Evt har du mellomtingen, som kanskje er mest vanlig og det er Ã¥ flakse litt, sÃ¥ miste kontrollen, flakse litt videre, kræsje litt, osv…
Jeg gleder meg jo ogsÃ¥, det er ikke det… det er bare sÃ¥ sinnsykt skummelt…
Her kommer en aldri så liten presentasjon av store og litt mindre begivenheter som 2009 har brakt med seg, for min del! 
Another great product from Cincopa 