Det hender at det slår meg som lyn fra klar himmel at det ikke er lenge igjen til livet begynner. Ja, jeg vet, livet er allerede godt i gang, MEN… nå er det liksom som om jeg plutselig skal være helt voksen. Om litt under et halvt år har jeg en bachelor og jeg kan vel med trygghet si at jeg ikke er alt for gira på å studere enda mer. Det er vel ikke et problem at jeg har for få muligheter å velge mellom, men snarere motsatt, at jeg har alt for mange valg. Men i bunn og grunn er det vel det at jeg snart er voksen, som skremmer meg. Jeg må ta egne valg hele tida og jeg må jobbe hardt for å skaffe meg jobbene jeg ønsker. Det er vel ingen overraskelse for de som kjenner meg at jeg ønsker å leve av å jobbe med musikk. Enten det er sanglærer, freelance korist, artist eller markedsfører. Og uansett hvor lenge man har visst dette, så er man aldri helt klar for dagen man skal ut i den store verden på egenhånd. Den eneste sammenligningen jeg kommer på er som en fugleunge som skal ut å fly for første gang. Du vet at du kan falle rett ned med et vanvittig smell eller at du kan flakse lykkelig av gårde. Evt har du mellomtingen, som kanskje er mest vanlig og det er å flakse litt, så miste kontrollen, flakse litt videre, kræsje litt, osv…
Jeg gleder meg jo også, det er ikke det… det er bare så sinnsykt skummelt…
January 16th, 2010 at 12:58 am
Prøv å være 24 år og ha jobbet som sykepleier i over 2 år allerede..DET er skummelt det:p
Skjønner godt tankene du har ja!
Bloggen din ble veldig fin nå forresten;)
January 16th, 2010 at 3:15 am
jiikes, men det må jo være deilig å vite at man vet hva man vil og at man jobber med det også! kunne faktisk godt tenkt meg og blitt sykepleier også. Det virker som et givende yrke
Og tusen takk for komplimentet 
January 16th, 2010 at 11:26 am
Om man bare hadde visst at det er dette man egentlig vil så:p Det er jo givende å være sykepleier, men man tappes for energi også..Slitsomt. Meen, man har mange videreutdanningsmuligheter!
Virker som du har mange spennende yrkesvalg i tankene, lykke til:D
Og god helg!
January 17th, 2010 at 12:30 am
En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe ‘ræ klær – aleine
Finne ‘ræ jobb – aleine
For da Får du fri
Får du prøvd hva du vil bli
Denne sangen pleide å skremme livet av meg!
Du fikser det nok, Emmalille!
Glad i deg!
January 18th, 2010 at 10:25 pm
Monika: Ja, jeg har ei venninne som også er utdanna sykepleier og hun synes også det er hardt å være det. Ikke bare for timene, men fordi at det er vanskelig å balansere medfølelse/empati med å skjerme seg selv og distansere seg. heldigvis har jeg lært av pappa at “en jobb er ikke et ekteskap” og at man til en hver tid kan bestemme seg for å gå en annen retning
Linn: ja, den derre sangen sier vel i grunnen nesten alt! Jeg skal nok overleve! Ta en dag av gangen!