Det finnes flere ting i livet man aldri blir helt vant med. For Oslo er det f.eks at det snør hver vinter og at kollektivtrafikken ikke tåler snø. For andre er det kanskje at ingen lever evig eller at mandagen kommer etter søndagen. For meg er det mange ting, men i det siste har det gått mye på nerver. De siste to ukene har jeg gruet meg som en gal til en audition. Flere ganger bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gå, for så å bestemme meg for at jeg skulle gå. Så bestemte jeg meg for at jeg ikke var bra nok og så bestemte jeg meg for at jeg var det. Deretter bestemte jeg meg for at jeg ikke hadde bra nok looks og så bestemte jeg meg for at jeg hadde det.
Natta før audition var jeg heeeeeelt ødelagt og hadde store problemer med å sove, men etter en lang bønn og utmattelse fikk jeg endelig sove. På søndag, som var den store auditiondagen var jeg rimelig anspent og nervøs. Da jeg kom til audition var det herlige 80 andre som hadde møtt opp. Der skulle vi få nummerlapper og varme opp til dansing. Jeg er ingen stor danser og det var mange år siden jeg hadde hatt koreografi. Folk tøyde, bøyde og strakk ut, mens jeg stod pinlig berørt og så på alle sammen. Det var tydelig mange som kjente hverandre der og sikkert masse sånne Bårdar og musikalfolk,mens jeg… ehm, jeg kan synge. Da vi endelig kom inn på audition sa koreografen at dette var en forholdsvis “enkel” koreografi og jeg pustet lettet ut. Det skulle jeg ikke gjort… Det var ikke enkelt. I allefall ikke for en som ikke har danset siden 15 års alderen. Jeg var driiiitflau, for jeg fikk stortsett ikke med meg noe av koreografien i det hele tatt. Og da hjalp det selvfølgelig ikke at man skulle danse dette 3 ganger. Først 2 ganger sammen med fire andre i gruppa, så en gang med 3 stk og samtidig bli filma. Oh, joy! Fortalte jeg forresten at det var minst 8 i juryen? Vel, igjen…. FLAUT!
Da jeg endelig var ferdig med den sinnsykt lange ydmykelsen var jeg ganske letta over at det var over og at det snart var tid for å vise hva jeg egentlig er god på, hvilket er sang. Vel, snart skulle vise seg å være veldig relativt. For å vente på samme plass fra halv tolv til kvart på tre er veeeeeeeeldig lenge når man er nervøs.
Så rett før jeg skulle inn var jeg både utsultet og litt kvalm av nerver. Pianisten som skulle spille for meg var heldigvis utrolig hyggelig og veldig bekreftende og gav masse komplimenter på stemmen min. Da jeg skulle synge gikk det forsåvidt veldig fint, men ikke så optimalt som jeg skulle ønske, men jeg er visstnok nydelig når jeg smiler sånn at øynene mine tindrer og at jeg synger fantastisk er det ingen tvil om! hehehe… Når det kommer til dansinga mi, så får vi se om det blir en showstopper eller ei. Nå er jeg egentlig bare letta for at det er over og at jeg gjorde noe som hver celle i kroppen min ikke ville. Jeg har også innsett at jeg alltid kommer til å være nervøs før en konsert og at jeg aldri blir vant med audition, men det er allikevel en del av livet 
EDIT: Fikk akkurat en mail fra auditionjuryen! I made the first cut! Jeg er en av de 34 som ble kuttet ned fra 120 søkere! SÅ feil kan man ta! Jeg er bare så sykt fornøyd med det også altså! Herlighet!! 
Sykt gøy!!
February 26th, 2010 at 2:21 am
Grattis, så spennende:D
February 26th, 2010 at 2:23 am
Tusen takk!! Ja, det blir veldig spennende, men jeg er uansett veeeeldig fornøyd med å ha kommet så langt, men selvfølgelig vil man ha en av de plassene altså!!